– Prosjektet «Olsengården» er det første av sitt slag. Vi er stolte over å ha vært med som branntekniske rådgivere, sier Sigve Tangen, faglig leder for brannteknikk i Erichsen & Horgen.

Olsengården er et stort borettslag som ligger på Bjølsen i Oslo. To av bygningene er restaurerte bygårder fra 1890, mens resterende bygg ble ferdigstilt i 1982. Nå skal nærmere 300 solcellepaneler fordeles på takene. Anlegget skal også ha en relativt stor batteribank i kjelleren. Solcelleanlegget skal levere strøm til oppvarming av vann og lys i fellesarealer, men også til ladning av elbiler på sikt.

– Da taket skulle rehabiliteres så vi en mulighet for å installere solcellepanel. Vi engasjerte Erichsen & Horgen i prosjektet. De gjorde en forhåndsvurdering og utarbeidet en god rapport som alle entreprenørene har tatt hensyn til i sitt arbeid, forteller Svein Harald Larsen, styreleder i Olsengården borettslag.

Har stått uten et tilstrekkelig regelverk

Ny teknologi, i form av produkter eller materialer, kommer ofte i forkant av regelverksendringer og temaveiledere. Årsaken kan være at det finnes liten erfaring om produktet, slik at man ikke har et godt grunnlag for en god risikovurdering.  Det siste året har det skjedd en stor utvikling innen solcelleanlegg, ifølge Tangen

Når du skal installere et slikt anlegg på en eldre bygård, møter man på utfordringer.

– I bygårdene er det eldre konstruksjoner, taket er av tre og det er mye hulrom der det ikke er enkelt å komme til. Det skaper en del begrensninger på hvilke tiltak du kan gjøre, før arbeidet blir svært omfattende, forklarer Tangen.

Rehabilitering av taket er en del av prosjektet, og det har gitt Erichsen & Horgen mer spillerom. Det er allikevel ikke lett å vite hvilke hensyn man skal ta i eldre bygninger. I flere år har bransjen ventet på et tydelig regelverk som beskriver problematikken rundt solceller og anbefalte løsninger, spesielt med hensyn til brannsikkerhet. I sommer kom den første temaveilederen fra Sintef byggforsk. 

– Nå har det endelig kommet på plass norsk anerkjent litteratur som rådgiverbransjen kan henvise til. Denne temaveilederen gir tydelige retningslinjer for hva vi skal tenke på med hensyn til plassering av solcellepanel og og underlag. Den beskriver også hvordan vi kan redusere risikoen for spredning av brann i hulrom og hvordan vi bør sikre adkomst for brannvesen, forklarer Tangen.

Kan bli potensielle brannfeller

Er ikke installeringen av solcellepanel korrekt og sikkerheten ivaretatt, kan de bli brannfeller.

Byggteknisk forskrift (TEK) stiller krav om nødvendig tilrettelegging for rednings- og slokkemanskaper, men det angis ikke noen særkrav i forbindelse med solcelleanlegg og etablering av batteribanker. Ansvaret for prosjekteringen av slike anlegg kan dermed ofte bli overlatt til en leverandør, som i mange tilfeller ikke har den nødvendige branntekniske kompetansen.

For panelene vil alltid generere strøm, så lenge det er lys. Det gjelder ikke bare sollys, men også lys fra lyskaster eller flammer. Enkelte deler av anlegget har derfor alltid spenning, helt frem til vekselretteren eller eventuelt til en nødbryter. Kabelstrekk blir også ofte skjult bak kledning. Ved slokningsarbeider kan brannvesenet ha behov for å fjerne kledning eller skjære seg gjennom bygningsoverflaten. I slike tilfeller kan installasjonen være et faremoment. Dette gjelder både anlegg som er montert på tak, fasade eller er integrert i selve fasaden. Er solcelleinstallasjonen festet i eller på fasaden, kan det også begrense brannvesenets tilgjengelighet til rømningsvinduer.   

Spør om råd

Dersom et solcelleanlegg er prosjektert og montert med rett kompetanse og gode komponenter, vil det normalt ikke medføre noen ekstraordinær risiko for å starte en brann, eller utføre en risiko for brannvesenets innsatsmulighet.

– God tilrettelegging for atkomst samt merking av slike anlegg, inklusivt kabelstrekk, er svært viktig. I slike prosjekter er det derfor nyttig å engasjere en brannteknisk rådgiver, som har erfaring med denne type tekniske anlegg. På den måten vil brannsikkerheten ivaretas på en god måte, slik den er i pilotprosjektet Olsengården, sier Tangen.