Formålet med revisjonen NS 3031 er å sikre at beregningene oppmuntrer til å velge riktige løsninger.
 

working_helmets_2.jpg

Oppdaterer NS 3031

Beregningsstandarden NS3031 oppdateres nå for å belyse gevinsten av valg som gjøres i prosjektering på en bedre måte, forteller Arnkell Petersen fra Erichsen & Horgen under VVS-konferansen 2014 på Svalbard.

Han understreker at formålet med revisjonen NS 3031 er å sikre at beregningene oppmuntrer til å velge riktige løsninger. De som vil jobbe med energioptimering, får utslag her, sier Petersen om den nye versjonen av standarden. Det er i prinsippet mulig å få uttelling for gode valg også med dagens versjon av standarden.
– Men da må du blant annet  ha en fullstendig forståelse av NS-EN 15316 og hans fjorten bind… I utgangspunktet er det åpent for å dokumentere dine egne systemvirkningsgrader, men nesten ingen gjør det fordi det er for beregningstungt, påpeker Petersen. (NS-EN er standarden som dekker varmesystemer i bygninger og tilhørende beregningsmetoder).

Mer dynamisk
– Vi tar utrolig mange valg i et prosjekt, så vi må finne de tiltakene som er viktige og trekke dem fram, sier Petersen. Han mener den nåværende versjon er bra, men at den er svak i forhold til å belyse ikke-bygningstekniske problemstillinger. Petersen trekker blant annet fram:

• temperaturnivåer på energiforsyning
• sammensetning av energiforsyning
• temperaturnivåer på energikilder i løpet av et år
• lengde, plassering og isolering av føringer
• type, plassering og styring av romavgivelsesutstyr
• energiproduksjon
• dynamikk i bruksmønster
• dekningsgrad

– Vi trenger en mer dynamisk håndtering av bygningers behov for og forsyning av energi, oppsummerer Petersen. Blant annet betyr det at timebaserte beregninger i stedet for månedsstasjonære beregninger.
– Det gjør beregningsmetodene mer kompliserte, men det betyr ikke nødvendigvis at brukergrensesnittet blir mer komplisert. Vi prøver å få til dette uten at det trengs mye mer data, sier Petersen.

Todelt standard
Den nye NS 3031 vil bli delt i to, med en del som tar for seg beregning av bygningens energibehov og en som dekker beregning av bygningens energiforsyning. En av endringene som nå diskuteres for del 1, er å flytte beregning av tap i innebygde varme/kjøleenheter innenfor nettogrensen.
– Vi vet at gulvvarme kan ha utrolig høye tap hvis anleggene designes feil. Vi ønsker å belyse valgene, og oppfordre til riktige og gode løsninger, understreker Petersen. Andre endringer er å bruke mer dynamisk belastningsprofil for personer, tappevann og teknisk utstyr, og korrigere energibehov til varmt tappevann i boliger.
– Det er sterke indikasjoner på at boliger har lavere tappevannsbehov enn dagens standardverdier, fastslår Petersen.

Slutt på å favorisere luftbåren kjøling
Arbeidsgruppa ønsker også å likebehandle vannbåren og luftbåren kjøling i forhold til å angi settpunkt.

– I dag skal man beregne med settpunkt på 22 °C for kjølebafler. Hvis man bruker luftbåren kjøling, skal man bruke settpunktet man vil ha i virkeligheten. Mange bruker da 26 °C, selv om det neppe er tilfellet ved virkelig drift. Dette er en av grunnene til at systemer som Lindinvent og Caverions Klimatak har fått store fordeler energimessig de siste årene. Standarden skal ikke forskjellsbehandle teknologier på denne måten, understreker Petersen. Han opplyser at denne skjevheten ble introdusert som en lappeløsning i 2007.
– Dette skal vi fikse nå, fastslår Petersen.

Teknisk underlagsrapport
For del 2 – energiforsyning – blir det trolig total endring av hvordan energiforsyningen håndteres. Blant annet skal ikke standarden lenger ta utgangspunkt i årsgjennomsnittlige virkningsgrader, men bruke beregninger på timesbasis som tar hensyn til temperaturnivåer, belastning og effektivitet.

– Ideen er å fremme de gode valgene. Bygg som bruker optimerer energiforsyningen, skal få gevinst av det, framholder Petersen. I tillegg til ny versjon av standarden kommer også en teknisk underlagsrapport som forklarer de ulike valgene som skal gjøres.
– Den kommer ut i arbeidsversjon for komitébruk mot sommeren, og arbeidet med standardteksten starter over sommeren, opplyser Petersen. Han deltar i arbeidsgruppa for oppdateringen sammen med Tor Helge Dokka og Tore Wigenstad fra Skanska Teknikk og Thor Endre Lexow fra Standard Norge. Prosjektet finansieres av Enove, NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) og Lavenergiprogrammet.
– Selve standarden skal komme ut samtidig med TEK15, og høring blir samtidig med høringen for TEK15. Det er fordi vi må avstemme standardarbeidet med nye energiregler underveis, understreker Petersen.

Les artikkelen i VVS Forum her: Oppdaterer NS 3031